Perthro

Kildesituasjonen

Perthro er den ene runen der det ærlige svaret er at ingen vet.

Situasjonen er verdt å legge frem helt nøkternt, ettersom nesten enhver runebok oppgir en fast betydning uten å nevne at betydningen er oppdiktet.

Det rekonstruerte urgermanske navnet har ingen sikker etymologi. Ingenting i germansk, og ingenting overbevisende i den videre indoeuropeiske språkfamilien, svarer til det. Det gammelengelske navnet peorð forekommer ingen andre steder i hele det gammelengelske tekstkorpuset enn i denne ene strofen av runediktet. Det er et hapax legomenon, et ord som kun er belagt én eneste gang, og diktet som inneholder ordet, definerer det ikke.

Runen falt bort i yngre futhark, så det finnes ingen norsk eller islandsk strofe å sammenholde den med. Den er også sjelden i innskrifter, ettersom /p/ var en uvanlig lyd i germansk etter at lydforskyvningen beskrevet ved Grimms lov gjorde de fleste arvede p-lyder om til f.

Kort oppsummert: én strofe, ett ellers ukjent ord, ingen etymologi, intet supplerende vitnesbyrd og få praktiske eksempler på bruk. Det er hele kildegrunnlaget vi har.

Hva diktet faktisk sier

Strofen plasserer peorð i en bestemt sosial ramme fremfor å definere ordet. Hva det enn måtte være, er det alltid lek og latter for de stolte, der krigere sitter sammen i en ølhall, glade i hverandres selskap.

Legg merke til hva dette forteller oss, og hva det ikke gjør. Det viser at peorð hører hjemme i mjødhallen, i fritiden og i samværet mellom mennesker. Det forteller oss ikke om peorð er selve spillet de spiller, gjenstanden de spiller med, musikken de lytter til, drikken foran dem eller selve hallen.

Manuskriptet er dessuten skadet i denne linjen, og det er grunnen til at teksten ovenfor har et tomrom. Utgivere rekonstruerer tekststedet ulikt, men ingen av forslagene endrer på sakens kjerne.

De konkurrerende hypotesene

Samtlige tolkninger nedenfor er blitt fremmet i fullt alvor av fagfolk. Ingen av dem har vunnet allmenn tilslutning.

Et terningbeger eller en spillbrikke. Den mest utbredte teorien, ettersom hallmiljøet passer godt til spill og Tacitus beretter om germanernes spillbesettelse som så sterk at de kunne satse sin egen frihet. Formen har vært tolket som et beger lagt på siden. Det finnes overhodet ingen språklig støtte for dette: ordet kan ikke avledes fra noe kjent germansk uttrykk for terninger eller spill.

Et pæretre. Begrunnet med et mulig lånordforhold til latin pirum. Runediktets øvrige strofer omtaler trær, så det ville passet inn i diktets form. Det forklarer likevel ikke settingen i hallen.

Et ildsted eller en peis. Foreslått som et lån fra keltisk eller slavisk. Passer godt til innendørsmiljøet.

Et musikkinstrument. Utledet av omtalen av lek og latter, ettersom plega kan betegne både musikkfremføring og spill.

Et morsliv eller fødsel. Utbredt i moderne runebøker og historisk sett den svakeste hypotesen. Den bygger på et foreslått slektsord som de fleste språkforskere avviser, og den har ingen tilknytning til ølhallen diktet skildrer. Tolkningen ble populær på 1900-tallet fordi den ga runen en anvendelig spådomsbetydning.

Den mest oppriktige oppsummeringen er den den gammelengelske filologen Bruce Dickins og andre kom frem til: ordet lar seg ikke oversette ut fra dagens kildegrunnlag.

Hvor den moderne betydningen oppsto

Hvis ordet ikke kan oversettes, hvorfor påstår da nesten enhver runebok at Perthro betyr skjebne, tilfeldigheter, hemmeligheter eller morsliv?

Fordi et spådomssystem ikke kan ha et tomt felt. Da runer begynte å bli brukt som et orakel på 1900-tallet, særlig etter utgivelsen av Ralph Blums The Book of Runes i 1982, trengte hver av de tjuefire runene en betydning som kunne leses opp for en spørrende. Perthro var runen med et åpent hull, og hullet ble fylt.

Terningbeger-hypotesen var den mest hendige tilgjengelige forklaringen, fordi den i ett grep leverer tilfeldighet, skjebne og det ukjente, begreper som er svært nyttige i et orakellegg. Derfra gled betydningen over i morsliv, skjulte hemmeligheter og det okkulte generelt.

En slik utvikling er i seg selv forståelig. Det er bare ikke oversettelse, og det skillet er vesentlig. Blums bok, som la grunnlaget for moderne runekasting, introduserte også den tomme runen og en egen rekkefølge, og bygde åpent metodene sine på I Ching og tarotopplegg.

I tolkning: rettvendt

Sett i lys av dette er det praktiske spørsmålet hva man stiller opp med Perthro i et opplegg. Det finnes to forsvarlige tilnærminger, og de er ikke like.

Tolk ut fra diktet. Perthro representerer hallen: lek, latter, krigere som sitter sammen, den særegne gleden over godt selskap i uformelle rammer. Dette er den eneste betydningen med historisk kildebelegg bak seg, og den er oppriktig nyttig. Den leses som fellesskap, som verdien av uforpliktende samvær, det å være blant sine egne uten at noe står på spill. I et opplegg preget av krevende runer er den en påminnelse om at ølhallen finnes.

Tolk ut fra tomrommet. Perthro er runen med ukjent betydning. Brukt bevisst markerer den en faktor som ennå ikke er kommet for en dag: opplysninger spørsmålsstilleren mangler, en beslutning som fattes et annet sted, eller noe som snart blir avgjørende uten at noen har satt ord på det ennå. Dette er en moderne tolkning uten historisk forankring, og den vedgår åpent hva den er, noe som er mer enn hva tolkningen om morslivet makter.

Begge tilnærminger er langt bedre enn å late som om etymologien er avklart. Betydningene knyttet til sjanse og spill er også verdt å merke seg, ettersom hallmiljøet unektelig peker mot spillaktiviteter selv om selve ordet ikke gjør det.

I tolkning: omvendt

Perthro er asymmetrisk og har en omvendt form.

Omvendt vender fellesskapstolkningen over i sitt fravær: et selskap der stemningen har surnet, et rom man ikke er velkommen i, eller latter på andres bekostning fremfor felles glede.

Tolkningen om det ufortalte vender over i avsløringer som slår feil: en hemmelighet bevart lenger enn godt er, eller en sannhet som kommer for dagen på uheldig vis. Den dekker også passiviteten ved å vente på at skjebnen skal gripe inn, der man bruker uvisshet som en unnskyldning for ikke å handle.

Spillbetydningen trer klarest frem i omvendt stilling: dårlige odds man satser på likevel. Tacitus' beretning om germanernes terningspill kulminerer med menn som setter sin egen frihet på spill i et siste kast og godtar tapet.

Moderne esoteriske lag

Nesten alt som vanligvis hevdes om denne runen, er nyere tids lag, noe som gjør den til nettstedets klareste prøvestein.

Koblingen til elementet, trærne og nornene stammer fra gjenopplivingen på 1900-tallet, fremst hos Thorsson og Aswynn. Morsliv-tolkningen, tilknytningen til det okkulte og skjult kunnskap, samt oppfatningen av Perthro som selve skjebnerunen, hører alle hjemme i samme epoke.

Ingenting av dette er kildebelagt. Noe av det kan være nyttig. Skillet dette nettstedet fastholder, er forskjellen mellom å si «dette er en moderne tolkning som fungerer» og «dette er hva runen betyr», og ved Perthro settes dette skillet aller mest på spissen.

I kombinasjon med andre runer

Perthro sammen med Wunjo (ᚹ) forsterker hallbetydningen: fellesskap og tilfredshet, og trolig det varmeste paret runen kan danne.

Perthro sammen med Ansuz (ᚨ) varsler at det ufortalte er i ferd med å bli uttalt. Som regel det tydeligste tegnet i et opplegg på at ny informasjon er på vei.

Perthro sammen med Isa (ᛁ) holder det ukjente fast: noe som ennå ikke er åpenbart og som ikke vil bli avslørt med det første.

Perthro sammen med Fehu (ᚠ) trekker veksler på spillbetydningen og bør leses nøye ved spørsmål om økonomi.

Perthro sammen med Eihwaz (ᛇ) stiller to av rekkens mest usikre runer sammen, og betyr i praksis ofte at spørsmålsstilleren handler på et langt spinklere informasjonsgrunnlag enn vedkommende tror.