Hva er forskjellen mellom prana og vayuene?

Prana er selve livsenergien, mens vayuene er bevegelsesretningene den tar. Den første av de fem kalles forvirrende nok også prana, og kildetekstene spesifiserer derfor ofte prana vayu for å unngå misforståelser.

Hvilken vayu påvirkes av pranayama?

Pusteøvelsene påvirker dem alle, men hver teknikk har et bestemt mål. Kapalabhati stimulerer apana og samana, ujjayi aktiverer udana, mens rolig og jevn pust harmoniserer prana og vyana.

Regnes upa-pranaene som vesentlige i tradisjonen?

De omtales jevnlig både i Gheranda Samhita og i ayurvediske kilder. Funksjonene regnes per definisjon som underordnede, men eksistensen av dem trekkes ikke i tvil.

Hvorfor forblir én av vindene i kroppen etter døden?

Dhananjaya er knyttet til kroppsvevet snarere enn til åndedrettet, og ifølge den klassiske forklaringen dveler den i kroppen etter dødsøyeblikket. Dette illustrerer skillet mellom den fysiske kroppen og personens bevissthet.

Vindene

De ti vayuene

Prana er ikke én uforanderlig substans. Kildetekstene ordner den etter bevegelsesretning: det som tas inn, det som beveger seg nedover, det som samler seg i midten, det som stiger, og det som brer seg utover. Fem hovedvinder og fem sekundære som står bak blunking, raping, nysing, gjesping og den siste av dem, som forblir i kroppen når du dør.

5: hovedvinder
5: sekundære vinder
1: blir igjen etter døden

Vindene

Fem som styrer kroppens viktigste funksjoner, og fem som tar seg av refleksene vi sjelden tenker over.

De fem prana-vayuene

Ordnet etter bevegelsesretning.

🌬️

Prana

Prāṇa · प्राण innover bryst

Den innover- og oppoverrettede vinden med sete i brystet. Tar inn luft, føde, sanseinntrykk og alt annet som ankommer.

⬇️

Apana

Apāna · अपान nedover bekken

Den nedadgående vinden under navlen. Alt kroppen skiller ut eller gir slipp på drives av apana, noe som forklarer hvorfor kroppslåsene arbeider mot denne bevegelsen.

🔥

Samana

Samāna · समान samlende navle

Den samlende vinden ved navlen. Fører næringen mot midten og skiller det nyttige fra avfallsstoffene.

⬆️

Udana

Udāna · उदान oppover hals

Den oppadstigende vinden i halsen og hodet. Styrer tale, oppreist holdning, viljesinnsats og, ifølge eldre tekster, bevissthetens overgang ved døden.

🕸️

Vyana

Vyāna · व्यान gjennomtrengende hele kroppen

Den gjennomtrengende vinden, til stede i hele kroppen samtidig. Samordner de fire øvrige og fordeler det de bearbeider helt ut i periferien.

De fem upa-pranaene

Sekundære vinder, hver knyttet til en spesifikk refleks.

🐍

Naga

Nāga · नाग raping

Slangen. Styrer raping og hikke, frigjøringen av innestengt luft oppover.

🐢

Kurma

Kūrma · कूर्म blunking

Skilpadden, som trekker seg inn i skallet sitt. Styrer blunking og lukking av øyelokkene.

🤧

Krikara

Kṛkara · कृकर nysing

Styrer nysing og hosting, og i de fleste tradisjonelle lister også sult og tørst.

🥱

Devadatta

Devadatta · देवदत्त gjesping

Gudegitt. Styrer gjesping og strekkerefleksen som følger med, der kroppen henter inn oksygen den vanlige pusten ikke fikk med seg.

💠

Dhananjaya

Dhanañjaya · धनञ्जय blir igjen

Rikdommens erobrer. Styrer hevelse og vevsprosesser, og er den eneste livsvinden som sies å forbli i kroppen etter døden.

Retning fremfor substans

Vayuene representerer én sammenhengende energi inndelt etter bevegelsesretning snarere enn adskilte krefter. Navnene beskriver nettopp bevegelsen: ana betyr å puste, mens forstavelsene angir retningen. Pra er fremover og inn. Apa er bort og ned. Sam er sammen. Ud er oppover. Vi er til siden og tvers igjennom.

Denne inndelingen utgjør den praktiske kjernen i pranayama. Pustetreningen er målrettet energiarbeid fremfor generell stimulering av lungene. Hver øvelse rettes mot en bestemt bevegelsesretning, nøyaktig slik de klassiske veiledningene angir.

De fem hovedvindene

Prana har sitt sete i brystet og tar inn sanseinntrykk og næring. Apana holder til nedenfor navlen og leder avfallsstoffer ut. Mellom dem samler samana seg ved navlen for å fordøye det som tas inn. Udana stiger fra halsen og styrer tale, holdning og målrettet innsats. Vyana sirkulerer i hele kroppen og koordinerer de øvrige strømmene.

Det viktigste samspillet i praktisk yoga foregår mellom prana og apana, som beveger seg i motsatte retninger. En vesentlig del av hatha-yoga går ut på å forene disse to ved navlen. Det er nettopp dette kroppslåsene (bandhaene) er ment for: Mula bandha løfter apana mot sin vante retning, mens uddiyana trekker prana nedover. Møtet mellom dem sies å skape den indre varmen som åpner sentralkanalen (sushumna).

De fem sekundære vindene

Naga, kurma, krikara, devadatta og dhananjaya knyttes til de ufrivillige kroppsrefleksene: raping, blunking, nysing og sult, gjesping samt vevshevelse. Selv om de kan virke underordnede, fyller de en bestemt teoretisk funksjon. Et fysiologisk energisystem må også kunne forklare bevegelsene som foregår uavhengig av viljen, og det er denne oppgaven upa-pranaene ivaretar.

Dhananjaya inntar en særstilling. Denne vinden forlater ifølge tekstene ikke kroppen i dødsøyeblikket, men settes i forbindelse med prosessene som skjer etterpå. De klassiske kommentatorene brukte den som en påminnelse om at prana ikke er identisk med personens bevissthet.

Les videre

Energisentrene

Hvert senter er tilordnet en av livsvindene.

Nadiene

Kanalene som livsvindene beveger seg gjennom.

Koshaene

Pranamaya kosha er hylsteret som livsvindene utgjør.

Auralagene

Den moderne feltmodellen for det samme landskapet.

Ofte stilte spørsmål

: Prana er selve livsenergien, mens vayuene er bevegelsesretningene den tar. Den første av de fem kalles forvirrende nok også prana, og kildetekstene spesifiserer derfor ofte prana vayu for å unngå misforståelser.
: Pusteøvelsene påvirker dem alle, men hver teknikk har et bestemt mål. Kapalabhati stimulerer apana og samana, ujjayi aktiverer udana, mens rolig og jevn pust harmoniserer prana og vyana.
: De omtales jevnlig både i Gheranda Samhita og i ayurvediske kilder. Funksjonene regnes per definisjon som underordnede, men eksistensen av dem trekkes ikke i tvil.
: Dhananjaya er knyttet til kroppsvevet snarere enn til åndedrettet, og ifølge den klassiske forklaringen dveler den i kroppen etter dødsøyeblikket. Dette illustrerer skillet mellom den fysiske kroppen og personens bevissthet.

Vayuene

Latest Posts

Oppdag den eldgamle visdommen til tarotkort og lås opp mysteriene i din åndelige reise. Vår blogg er din inngangsport til å forstå den rike symbolikken, betydningene og praktiske anvendelsene av tarotlesing.