Granat

Hva den egentlig er

En mineralgruppe snarere enn en enkelt art. Granater er kubiske silikater med den generelle formelen X3Y2(SiO4)3, der ulike metaller inntar X- og Y-posisjonene i krystallgitteret.

De viktigste edelsteinsartene omfatter dyybrød pyrop med magnesium; mørkere rød almandin med jern; oransje spessartin med mangan; grossular, som inkluderer grønn tsavoritt og oransje hessonitt; andraditt, som rommer grønn demantoid; samt uvarovitt, hvis klare grønne krystaller sjelden når slipbar størrelse.

De fleste granater i smykkehandelen er blandkrystaller mellom disse endeleddene. Rhodolitt er en fiolettrød blanding av pyrop og almandin. Malaia og fargeskiftende granater fra Øst-Afrika skifter mellom blågrønt og purpur under ulikt lys.

Hardheten ligger på 6,5 til 7,5 avhengig av art, og fullstendig fravær av kløv gjør granaten usedvanlig robust ved daglig bruk.

Demantoid har høyere lysbrytning og fargespredning enn diamant, noe som gir en enestående glans, og dens karakteristiske hestehale-inneslutninger av krysotil er et sikkert kjennetegn på russisk materiale.

Hvor den kommer fra

India, Madagaskar, Brasil, Tanzania, Kenya, Mosambik og Sri Lanka utvinner granat i store mengder, og den regnes blant de geografisk mest utbredte edelsteinene.

Böhmen i dagens Tsjekkia forsynte på 1800-tallet en blomstrende smykkeindustri med pyrop, opphavet til de tette smykkene i bøhmisk granat som fremdeles finnes i antikvitetsbutikker.

Uralfjellene i Russland begynte å levere demantoid fra 1860-tallet, og George Kunz hos Tiffany gjorde stenen kjent i vesten.

Tsavoritt ble oppdaget i Tanzania i 1967 og oppkalt av Tiffany etter Tsavo nasjonalpark; den er i dag den mest verdifulle blant de vanlige granatene.

Egyptiske smykker benyttet granat allerede fra 3000 f.Kr., og angelsaksiske og merovingiske gullsmeder monterte tynne granatskiver over mønstret gullfolie i forseggjort cloisonné-arbeid, slik funnene fra Sutton Hoo viser.

Hva tradisjonene hevdet

Navnet stammer fra det latinske granatum, rik på frø, etter granateplet hvis dyprøde kjerner minner om de små råkrystallene. Denne koblingen fikk stor betydning i folketroen: granateplet er frukten som binder Persefone til underverdenen en del av året, noe som kler en stein viet til årets mørkeste måned.

Middelalderske steinbøker etter Marbodus av Rennes tilskrev granaten, ofte kalt karfunkel, evnen til å fordrive tungsinn og mareritt, samt å gløde i mørket, en påstand som går igjen i mange historiske kilder uten fysisk forklaring.

Reisende og krigere bar hyppig granater som beskyttende amuletter i ulike europeiske tradisjoner.

I ayurvedisk og vedisk astrologi kalles hessonitt-granat for gomed, stenen for den oppadgående måneknuten Rahu, og omfattes av strenge bruksregler.

Granat er månedsstein for januar i samtlige lister og representerer en av de få fullstendig ubestridte tilordningene.

Hvordan man arbeider med den

Dette er en av de mest pålitelige og takknemlige edelstenene man kan eie, både for personlig praksis og varig bruk. En hardhet på 7 uten kløvplan, i prinsippet ubehandlet, rimelig i sine vanlige røde former og lett tilgjengelig overalt.

Fortolkningen knyttet til tilbakekomsten er den mest fruktbare: granat egner seg til spørsmål om å vende tilbake til en vane, et sted eller et menneske, snarere enn å begynne helt fra bunnen av.

Den som søker en rød stein som tåler slitasjen i en ring som aldri tas av, finner svaret her fremfor rubin, til en brøkdel av prisen.

Mørk pyrop og almandin kan fremstå nesten sorte i svak belysning på grunn av sterk lysabsorpsjon; mindre steiner og grunnere slipinger viser derfor fargen langt bedre enn tunge og dype steiner.

Rengjøres enkelt med lunkent såpevann. Granat tåler ultralydbad utmerket så lenge stenen er fri for åpne sprekker.

Å handle med omtanke

Granat er en av de minst manipulerte edelsteinene i handelen, ettersom oppvarming og bestråling knapt endrer utseendet. Dette alene gjør den til et usedvanlig trygt kjøp.

Sammensatte dubletter, der en tynn granatskive er limt på farget glass, var vanlige i viktorianske smykker og finnes fremdeles i antikviteter. Under en lupe ses fugen som en plan flate med fangede luftbobler i limet.

I det aller billigste sjiktet selges rødt glass av og til som granat; en enkel test av varmeledningsevne avgjør saken raskt.

Syntetiske granater forekommer, særlig YAG og GGG, men dette er andre kjemiske forbindelser utviklet som diamantimitasjoner og ikke for å erstatte naturlig granat.

Demantoid og tsavoritt er verdifulle nok til at forfalskninger i grønt glass eller syntetisk spinell dukker opp. Hestehale-inneslutningene av krysotil i russisk demantoid er derimot et unikt naturmerke som ikke lar seg etterligne.