Ogham
Ébad er bokstaven som ristet ordet KOI inn i steinen: her hviler. Den utgjør den nøkterne, funksjonelle delen av et minnesmerke, leddet som fester en kjensgjerning til et bestemt sted, og det er den eneste tilleggsbokstaven noen fant verdt bryet å hogge ut. I dag er noe hos deg allerede fullført, og det som mangler, er markeringen. Sett en dato på det, si det høyt der det blir hørt, og gi beskjed til den som fremdeles tror saken er åpen. Senere skrivere tolket denne bokstaven som en laks, og det er det vakrere laget, men den vant sin plass ved å slå fast en ting uten omsvøp.