Smaragd

Hva den egentlig er

Beryll, kjemisk formel Be3Al2Si6O18, heksagonalt krystallsystem, hardhet 7.5 til 8 på Mohs' skala, farget grønn av krom eller vanadium som erstatter aluminium i krystallgitteret.

Geokjemien forteller hele historien om denne steinen. Beryllium oppkonsentreres i granittisk magma i kontinentalskorpen, mens krom hører hjemme i mørke bergarter fra mantelen. De finnes normalt aldri på samme sted. Smaragd dannes når hydrotermale væsker fra granitt trenger inn i kromførende glimmerskifer eller, som i Colombia, strømmer gjennom svarte leirskifre. Denne voldsomme prosessen gjør at krystallen uunngåelig sprekker opp under veksten.

Disse indre sprekkene og mineralinneslutningene kalles poetisk for jardin, det franske ordet for hage. Edelstensbransjen anser dem som et naturlig ekthetsbevis og ikke som feil. En smaragd som framstår fullstendig ren for det blotte øye, er i praksis nesten alltid et syntetisk laboratorieprodukt framfor et geologisk under.

Smaragd er hard, men mangler seighet. Den motstår riper godt, men fliser seg lett ved støt, da eksisterende mikroskopiske sprekker gjør mekaniske slag langt mer ødeleggende enn hardhetstallet tilsier.

Hvor den kommer fra

Colombia produserer verdens referansemateriale fra de berømte gruvene Muzo, Chivor og Coscuez, og colombianske steiner setter den globale standarden for grønn fargemetning. Kafubu-forekomstene i Zambia leverer store volumer med en litt kjøligere blåaktig nyanse. Brasil, Afghanistan, Russland og Etiopia er også vesentlige kilder.

Wadi Sikait-gruvene i Egypts østlige ørken ble drevet fra før 1500 f.Kr. og forsynte middelhavsverdenen i antikken. Senere ble de kalt Kleopatras gruver, selv om forbindelsen er preget av sagn. Etter moderne krav var det egyptiske materialet blekt og sterkt uklart.

Spanias erobring av Colombia på 1500-tallet endret edelstenshandelen fundamentalt og brakte smaragder av hittil usett kvalitet til Europa og Mogulriket i India, der indiske mestre skar utsøkte inskripsjoner i dem.

Hva tradisjonene hevdet

Oldtiden viet smaragden til Venus og tilla den evnen til å lindre trette øyne. Plinius den eldre noterte nøkternt at steinskjærere hvilte blikket på smaragder for å dempe anstrengelsen, en fornuftig iakttakelse om fargeavspenning snarere enn magi. Han nevnte også at keiser Nero betraktet gladiatorkamper gjennom en grønn edelsten.

Middelalderske steinbøker ga smaragden ry for kyskhet og troskap; man trodde at steinen ville splintres om bæreren brøt et ekteskapsløfte, og at den kunne avsløre usannheter. Denne foreningen av moralsk strenghet og fysisk skjørhet skaper et slående bilde: det er neppe tilfeldig at den mest sprekkutsatte edelstenen fikk rykte på seg for å briste i møte med svik.

I ayurvedisk tradisjon og vedisk astrologi kalles smaragden panna, Merkurs edelsten, foreskrevet for å styrke intellekt, veltalenhet og forretningssans.

I Mogulriket ble koranvers inngravert på smaragder og skapte gjenstander som forente smykke, talisman og hellig tekst.

Hvordan man arbeider med den

Smaragden er en krevende stein som egner seg ypperlig til ettertanke omkring personlige løfter og forpliktelser. Løftetradisjonen harmonerer med dens fysiske oppbygning: noe umåtelig verdifullt som må håndteres med varsomhet for ikke å skades.

Til personlig fordypning er en liten råkrystall med sin naturlige hage langt mer overkommelig enn prisene hos luksusjuvelerer, da de renhetskravene som presser markedsprisene opp, ikke er nødvendige for indre arbeid.

Båret som smykke er et anheng det tryggeste valget. En ring som brukes daglig vil kreve ny oljebehandling med noen års mellomrom og vil etter hvert få ørsmå kantskader.

Søker man vedisk veiledning, tar astrologen utgangspunkt i Merkurs plassering i fødselshoroskopet fremfor en kalendermåned. Grønn turmalin eller peridot fungerer som anerkjente tradisjonelle alternativer.

Å handle med omtanke

Forbedring av klarheten ved oljebehandling er standard i bransjen og det viktigste temaet ved kjøp. Smaragder fylles med sedertreolje, harpiks eller polymerer for å dempe synligheten av overflatesprekker. Seriøse forhandlere oppgir alltid behandlingsgraden fra ubetydelig til markant. Sedertreolje er tradisjonell og reversibel; herdede harpikser kan ikke fjernes.

De praktiske følgene er merkbare: varme driver oljen ut, ultralydbad åpner sprekkene, og kjemiske husholdningsmidler bryter ned fyllstoffet.

Syntetisk smaragd har blitt fremstilt ved fluks- og hydrotermale metoder siden 1930-tallet. Den har identisk kjemisk sammensetning med den naturlige steinen, er fullt ut legitim når den selges som laboratoriedyrket, og koster en brøkdel.

I den rimelige enden av markedet finnes grønt glass, grønn fluoritt, farget beryll og dubletter med et tynt lag smaragd over et simpelt underlag. En stor, fullstendig ren og lysende grønn stein til lav pris er aldri en naturlig smaragd.